Si meg hvem du omgås, skal jeg si deg hvem du er. Gamle visdomsord er ikke lenger hva de var. I dag dreier det seg om å spinne nettverk. Som en edderkopp kaster man ut sine klebrige tråder i alle retninger. Om trådene fester seg, er det et ekte bevis på at man er verdsatt.
Her forleden dag fikk jeg en mail som var sendt av en gammel klassevennine. Godt tilrettelagt av en netttjeneste naturligvis, stod det at hun så på meg som en venn. Spørsmålet var åpenbart. Gjorde jeg det samme? Det eneste jeg trengte å gjøre var å trykke ja eller nei. I samme åndedrag ble jeg minnet om at å avstå fra å svare like gjerne ville tolkes som en avvisning. Smarte karer tenkte jeg, de som har tilrettelagt tjenesten. De bruker like godt sine egne kunder som frontsoldater for å hanke inn enda en i folden.
Nettverksbygging på nettet har gått som en farsott gjennom landet vårt. Begreper som "facebook" og liknende har i løpet av natten gått fra et fremmedord til et fenomen.
- Hva? Er du ikke på facebook? Nei, da så.
Man kunne formelig se at uttrykket "særing" ble undertrykt av leppene. De sosiale rammene endrer seg raskt på nettet. Det som er kult idag, suger i morgen. Kanskje bør jeg se å svare venninen min, for venn er hun jo. Dessuten kan det være at om jeg venter et par uker, så surfer hun videre på en ny farsott - da får jeg neppe en ny invitasjon.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Jeg sa også nei til å selge sjelen min, og står nå utenfor fjesboken. Helt utrolig hvor mange av mine venner, tidligere klassekamerater og bekjente som blindt har kastet seg på bølgen.
Det minner litt om folk som kjøper musikk på iTunes: De KAN ikke ha lest brukeravtalen før de har klikket "Yes, I do".
Litt synd på dem egentlig. For det er slike -- altså de som utgjør "folk flest" -- som styrer samfunnet vårt rett inn i et overvåkningssamfunn.
"Brukervennlighet" går foran personvern, og folk flest forstår ikke problemstillingen.
Legg inn en kommentar