Sladder før sanheten?

"Alle utsettes for sladder hver dag. Vi sladrer om kjendiser, naboen og venner.
Og vi elsker det. Skal vi tro en ny studie, velger vi ofte å tro på sladder selv om vi egentlig skjønner at det ikke er sant."

Er det virkelig så ille? Hvilken sosial funksjon har egentlig sladder? Funksjonen er nok sammensatt, men vi kan med sikkerhet fastlå at det må minst være en kombinasjon av omsorg, manipulering, skadefryd og det å gjøre seg interessant. Sladder selger. Vi synes rett og slett å elske det.

Sladder forekommer i alle sosiale lag. Den eneste forskjellen er at innpakningspapiret kan være så forskjellig. Raffinert sladder kan man kalle fremstillingen de aller mest sofistikerte bruker. Budskapet "frames" på en annen måte og fremstår dermed mer reflektert og analytisk. Ingen grunn til å la seg lure, vil jeg påstå. Moralen er neppe mer høyverdig av en slik prosess.

Jeg tror fenomet er en del av oss og at vi vanskelig kan moralisere over det. Vi bør vel i hovedsak nøye oss med at man bør tilstrebe å forvisse seg om at det i det minste er nogelunde hold i fremstillingen. Det er vel dessuten bedre å pynte på i historen enn å spekulere ytterligere?

Trygghet under falskt flagg?

Hva innebærer ordet "trygghet"? En reell trygghet, eller rammer som gjør av vi føler oss trygge? Det er en vesentlig forskjell der. Det å skape reell trygghet er langt mer komplisert. I et slikt tilfelle er det snakk om etterprøvbarhet, det at man virkelig kan føre rimelig bevis for at det er substans bak tiltak. Jeg undres ofte når jeg står på flyplassen, hvor jeg sjekkes, scannes og visiteres etter alle kunstens regler - hvorfor gjør de nå dette og hva tjener det til?

Jeg vet jo hva den offisielle forklaringen er. De søker etter mennesker som kan gjøre luften uttrygg. Reelt sett er vel risikoen størst for at freden forstyrres av at en trønder spretter flasken fra taxfree butikken. Det kan føre til bråk, i værste fall at man må nødlande i Købehavn å få fyren i kasjotten. Slikt har ikke bare bare hendt en gang, har jeg hørt. Men tilbake til realitetene. Er det hele et spill for galleriet? Jeg tør ikke våge påstanden at det er det, men mine mistanker har jeg hatt. Folk får en følelse av at tiltakene gir en trygghet, da kan det være det samme med realitetene.

Dersom man koster på seg et svært forenklet kost-nytte perspektiv, vil muligens regnestykket vanskelig kunne gå opp. Formålet er, om enn diffust, å skape tilfredstillende sikkerhet rundt lufttransport. Det må vel sies å være gevinsten. På den annen side har vi kostnadene - tiltakene i seg selv koster milliarder av kroner hvert år, i tillegg kommer kostnadene som påføres hver passasjer i form av tidskostnader, redusert livskvalitet ved køståing og ikke minst påkjenningen på hjertet av irritasjonen over å måtte helle ut store deler av veskeinnholdet i toalettvesken. Hvordan summen av regnestykket blir, har jeg vanskeligheter for å slå fast.

Jeg vet nå ikke, men det er heller ikke meg som burde ha plikt til å gi svarene. Det er det de som krever tiltakene som bør. Jeg tror de desverre kan ta litt av, for det er jo ikke deres lommebok og fritid alene som blir rammet. Kostnadene, både i kroner og irritasjon bærer vi alle. La det til slutt være sagt - jeg ønsker ikke med dette å fjerne tiltakene, bare forvisse meg om at de har verdi.

Hvem er du?

Det sies at dersom du ikke kan Googles, er du et null. Du må sette spor på nettet, men disse skal være riktige. Vi snakker om framing, hvordan du vil fremstå for omverden. Du kan til en viss grad påvirke dette selv gjennom aktivt å bidra med positivt materiale på nettet. Sånn sett kan vi vel si at en viktig oppgave for deg er å pusse på reklametavlen mens de enda kan. Arbeidsgiverne vil nok bruke de mulighetene de har for å skaffe seg kunnskap om sine potensielle ansatte. Finner de ingeting er det mistenkelig, så noe må du gi dem. Sørg for at det er ting som selger. Bildet hvor du henger utenfor rekken og kvitter deg med festmåltidet er neppe noe som øker aksjene dine. Begynn allerede idag og sørg for at du har et navn du kan leve med. Pass deg for venner som ønsker å dele deres felles tvilsomme opplevelser med andre på nettet. Forlang i det minste at de skal fremstille deg i et positivt lys. Tenk preventivt, oppvaskjobben er så mye mer krevende.

Den globale landsby

Internet har revolusjoner måten vi samhandler på. Ikke at det skal være en nyhet, men for oss som vokste opp da det var ventetid på vanlig telefon slår det hvor fantastisk det hele er. Både datamaskin og abonnement kan skaffes på dagen. Så fyker man over landegrenser med et tastetrykk og reflekterer lite over hvordan det er mulig. Grensesprengende heter det vel.

Spredning av informasjon er kanskje den viktigste garantist for fred og demokrati. Mennesker som av statsmakten tidligere definerte som fiender, kan faktisk snakke sammen og danne seg sin egen mening. En liten telefon til Russland på 70-tallet for å høre hvordan Ivan hadde det, ville trolig utløst full telefonovervåkning. I dag kan man surfe hvor man vil uten synlige hindre. Det sitter nok noen som fortsatt følger med, men det er for mange av oss som rir på bølgen til at det er suspekt. Informasjonen og utveksling av synspunkter flyter nærmest fritt. Til og med juntaen i Burma har problemer med å skjule sine overgrep. Vi lever i en slags global landsby hvor alle kan snakke med alle. Selv om språket fortsatt er en hindring, er det nok bare et tidsspørsmål før den saken er løst.

Hva trigger deg?

Hva som pirrer nysjerrighet er nok individuelt. Forestill deg påstånden at du er nysjerrig av natur. Helt fra du var liten var du søkende, stilte spørsmål og ville vite. Kan hende vi bare er sånn, vi mennesker. Kan hende er det nettopp det evolusjonen har avlet frem. Gjennom det å stille spørsmål og søke svar, har vi blitt tilpasset og moderne. Noen er nysjerrige på teknologi og vitenskap, andre på hva nabo, kjendiser og venner foretar seg. Jeg skal ikke moralisere over hva som er renskåret og edelt, men tenker meg at en brorpart er mest opptatt av det siste. Selv mennesker som omtaler den kulørte pressen med forakt, må vel erkjenne at forsidene i det minst kan pirre nysjerrigheten. Uansett så selger nå bladene som aldri før, neppe fordi de inneholder beskrivelse av tv-programmet.

En ny dag i morgen?

"Du skal få en dag i morra, med blanke ark og fargestifter til..." sang Prøysen

Blanke ark og fargestifter blir det stadig mindre av. Mange må dra med seg brukte ark og fargestifter fra kvelder før. Mulighetene for sosial rehabilitering får stadig vanskeligere kår. En gang tulling, alltid tulling - en gang kjeltring, alltid kjeltring - ser ut til å være dagens parole.

Hvor dette fører samfunnet vårt, vil bare tiden vise. Jeg tenker tilbake til min gamle rektor på barneskolen som en gang sa "Nå glemmer vi dette, men gjør du det en gang til, kommer jeg plutselig på det igjen" . Det er mye visdom i disse ordene. Ett eller annet sted på veien forsvant rektors innsikt.

Dagens nyheter

På stedet jeg vokste opp bodde en dame som het Borgfrid. Vi kalte henne bare "dagens nyheter". Damen hadde en spesiell forkjærlighet for andres privatliv og gikk ikke av veien for berike sine kunnskaper ytterlig på de mest underfundige måter. Borgfrid var dog ikke smålig, hun delte sine nyervervede kunnskaper med alle og enhver. Skulle du spre noe raskt i bygda var gamle Borgfrid redningen. Foret med ny kunnskap skjøt den gamle, skrøpelige kroppen fart. Full av forventning stoppet folk i veikanten og forsynte seg grådig av siste nytt.

"Ja, bare mellom oss...", pleide Borgfrid å starte med. Det fikk selv den mest uinteresserte til å spisse øret.

Borgfrid er for leng skjult av seks favner jord, men hennes ånd lever videre. Sladderet har funnet nye kanaler, gjennom nettet. Borgfrid hadde nok nikket anerkjennende til det hele, men å starte med "Ja, bare mellom oss..." er vel historie.