Den globale landsby

Internet har revolusjoner måten vi samhandler på. Ikke at det skal være en nyhet, men for oss som vokste opp da det var ventetid på vanlig telefon slår det hvor fantastisk det hele er. Både datamaskin og abonnement kan skaffes på dagen. Så fyker man over landegrenser med et tastetrykk og reflekterer lite over hvordan det er mulig. Grensesprengende heter det vel.

Spredning av informasjon er kanskje den viktigste garantist for fred og demokrati. Mennesker som av statsmakten tidligere definerte som fiender, kan faktisk snakke sammen og danne seg sin egen mening. En liten telefon til Russland på 70-tallet for å høre hvordan Ivan hadde det, ville trolig utløst full telefonovervåkning. I dag kan man surfe hvor man vil uten synlige hindre. Det sitter nok noen som fortsatt følger med, men det er for mange av oss som rir på bølgen til at det er suspekt. Informasjonen og utveksling av synspunkter flyter nærmest fritt. Til og med juntaen i Burma har problemer med å skjule sine overgrep. Vi lever i en slags global landsby hvor alle kan snakke med alle. Selv om språket fortsatt er en hindring, er det nok bare et tidsspørsmål før den saken er løst.