Sladder før sanheten?

"Alle utsettes for sladder hver dag. Vi sladrer om kjendiser, naboen og venner.
Og vi elsker det. Skal vi tro en ny studie, velger vi ofte å tro på sladder selv om vi egentlig skjønner at det ikke er sant."

Er det virkelig så ille? Hvilken sosial funksjon har egentlig sladder? Funksjonen er nok sammensatt, men vi kan med sikkerhet fastlå at det må minst være en kombinasjon av omsorg, manipulering, skadefryd og det å gjøre seg interessant. Sladder selger. Vi synes rett og slett å elske det.

Sladder forekommer i alle sosiale lag. Den eneste forskjellen er at innpakningspapiret kan være så forskjellig. Raffinert sladder kan man kalle fremstillingen de aller mest sofistikerte bruker. Budskapet "frames" på en annen måte og fremstår dermed mer reflektert og analytisk. Ingen grunn til å la seg lure, vil jeg påstå. Moralen er neppe mer høyverdig av en slik prosess.

Jeg tror fenomet er en del av oss og at vi vanskelig kan moralisere over det. Vi bør vel i hovedsak nøye oss med at man bør tilstrebe å forvisse seg om at det i det minste er nogelunde hold i fremstillingen. Det er vel dessuten bedre å pynte på i historen enn å spekulere ytterligere?